Karantenetanker hadde urpremiere på Den Nationale Scene 28. mars 2022 ble spilt til 2.april

Dette er virkelighetsteater om en uvirkelig tid. Åtte mennesker forteller om sin opplevelse av to år med pandemi. Modige historiefortellere har sammen med profesjonelle scenekunstnere skapt en tankevekkende collage over tiden med covid 19.

Koronapandemien ble for noen en ny begynnelse, en pause, en mulighet. Men smitten skapte også begrensninger, klaustrofobi, isolasjon. Klemming ble lovbrudd, øyekontakt fikk ny betydning. Språk og samspill endret seg. Nye følelser meldte seg; skammen over å sette andre i karantene, friheten ved å slippe å møte folk. En tanke om at dette var noe verden trengte for å komme på riktig kurs. En påminnelse om at forskjellene mellom folk bare øker.

I denne collagen veves refleksjoner og fragmenter av humoristiske og såre historier sammen med lydkulisser og film.
De medvirkende har deltatt på en rekke fortellerverksted i regi av Bergen Borgerscene. Her har de lyttet til hverandres historier og jobbet med fortellerteknikk. Vibeke Flesland Havre har satt sammen et manus av de medvirkendes egne ord, og sammen med det kunstneriske teamet satt fortellingene sammen til en helhetlig forestilling som stiller spørsmål ved måten vi opplever verden på.

Sjanger: Virkelighetsteater
Varighet: Ca 1 time + samtale med på scenekanten
Produsert av Bergen Borgerscene i samarbeid med DNS& med støtte fra Bergen Kommune, Norsk Kulturråd, Sparebanken Vest, Bergen Teater og Dramatiske Selskab og Fritt Ord.

Manus og regi: Vibeke Flesland Havre | Scenograf: Lise Christensen | Lyddesign: Gunnar Innvær | Videodesign: David Alræk | Lysdesign: Randiane Sandboe | Produsent: Hjørdis Steinsvik/Syv mil |  Regiassistent: Michaela Gettwert | Dramaturgiassistent: Anne Bruheim  | Historiefortellere: Luca Fossen, Sunniva Lislerud, Siri Ansok, Inger Christine Årstad, Klaus Jørgensen, Vegard Sandnes Larsen, Johanne Magnus og Jan-Kåre Breivik

Foto øverst: David Alræk
Foto av historiefortellerne: Michaela Gettwert
Forestillingsfoto nederst: Sebastian Dalseide/DNS

VEGARD
SANDNES LARSEN
Vegard (43) drev tidligere med løping og landeveissykling. Noen ganger har han lyst å bare flykte til skogs.

“Det er i de kollektive redslene jeg mister matlysten. Jeg føler meg så hjelpeløs. Jeg vet ikke om
jeg ligner på menneskene rundt meg.”
INGER CHRISTINE
ÅRSTAD
Inger Christine (53) er daglig leder for MEMOAR og jobbet tidligere på Mjøsmuseet der hun hadde ansvar for publikumskontakt under pandemien. Det var en krevende oppgave.

“Jeg har akkurat flyttet fra Toten til Fyllingsdalen. Nå bor jeg i borettslaget med 500 stykker. Det
er det jo nesten som å bo i et kjempestort kollektiv. Jeg synes det er kjempemoro!”
LUCA
FOSSEN
Luca (20) studerer IT og ser på teknologi som en av blomstene på naturens tre. Han liker å eksperimentere med elektronisk musikk og generativ kunst.

“Det virker som livet i seg selv har denne innebygde drivkraften til å bli noe nytt, og det er ikke
mulig å sette den prosessen på pause. Vi er på en måte dømt til å utvikle oss. ”
JAN-KÅRE (CARO)
BREIVIK
Caro (59) er sosialantropolog og jobber 60% ved Nord-Universitetet i Bodø. ​Noen ganger føler han seg litt som en nomade.

“I løpet av koronaperioden har jeg gjort noe som jeg ikke har gjort på åresvis: Jeg har gått
formålsløst rundt i et bibliotek og trukket ut bøker og lest alt mulig rart uten at det var noe
nytteperspektiv bak det, bare fordi jeg hadde lyst."
SUNNIVA (ELIO)
LISLERUD
Elio (19) går i tredje klasse på Katten. Klima er hennes hjertesak.

“Det er noe vakkert i det å ta vare på ting. Jeg tror det er det som gjør oss lykkelige, å ta vare
på. Jeg har vært på et sånt fjord-vokter seminar for å lære å ta vare på fjordene våre. Eg e en
fjordvokter no. I vinterferien aksjonerte jeg ved Førdefjorden for å prøve å ta vare på den."
SIRI
ANSOK
Siri (43) liker å gå rundt i byens gater og fotografere. Hun har funnet en ny ro under pandemien.

“Jeg startet å fotografere da koronaen kom til Bergen. Jeg fikk på en måte et skarpere mer
tilstedeværende blikk. Jeg begynte å legge merke til detaljer jeg ikke hadde sett tidligere.”
JOHANNE
MAGNUS
Johanne (36) elsker å svømme - det er hennes fristed. Hun er glad for at samfunnet endelig har åpnet opp igjen.

“Jeg er glad for at fantasien finnes. Jeg kan alltid gripe den, lene meg mot den. Jeg lurer på
hvor vi skal, og om jeg en dag skal våkne opp til en ny tid og en ny verden.”
KLAUS
JØRGENSEN
Klaus (46) er musiker og kom nylig hjem fra Wien. Under pandemien har han fått tid til å fordype seg i ting han aldri hadde trodd han skulle fordype seg i.

“Da jeg kom hjem til Norge i begynnelsen av pandemien flyttet jeg inn i en båt på Møhlenpris.
Det var både vått og rått og helt fantastisk. Jeg frøs aldri.”
Forhåndsomtale i Bymag - klikk på bildet for å lese
Forhåndsomtale i Bergensavisen - klikk på bildet for å lese (abo)